Åpent forhold – hva betyr det, og hvordan fungerer det?

Et åpent forhold betyr ikke nødvendigvis det samme for alle. Noen par ønsker muligheten til å ha sex med andre, mens andre også åpner for romantiske relasjoner utenfor parforholdet. Hvordan dette fungerer i praksis, avhenger av hva partnerne selv ønsker og blir enige om.

For noen handler det om frihet og nye opplevelser. Andre er nysgjerrige på en annen måte å være sammen på, men er usikre på hva det vil innebære. Spørsmål om sjalusi, forventninger og følelser kan gjøre valget mer komplisert enn det først virker.

Men hva skiller egentlig et åpent forhold fra andre former for ikke-monogami? Og hvordan kan et slikt forhold fungere når to mennesker har ulike behov og ønsker?

Hva innebærer et åpent forhold?

Et åpent forhold er et parforhold der begge partnerne har blitt enige om at de kan ha seksuell eller romantisk kontakt med andre. Det skiller seg fra et tradisjonelt monogamt forhold, der partnerne vanligvis forventer seksuell og romantisk eksklusivitet.

Det finnes ingen bestemt oppskrift på hvordan et åpent forhold skal fungere. For noen er det viktig å bevare det romantiske forholdet mellom de to, samtidig som de kan ha seksuelle opplevelser med andre. Andre har en bredere forståelse av hva forholdet kan romme.

Det avgjørende er at begge vet hva slags forhold de er i, og at de frivillig godtar rammene. Å være i et åpent forhold betyr derfor ikke at alt er tillatt, eller at partnerne kan gjøre hva de vil uten å ta hensyn til hverandre.

Ulike måter å ha et åpent forhold på

Åpne forhold kan se svært forskjellige ut. Noen par ønsker bare muligheten til å ha sex med andre, mens de fortsatt vil være romantisk eksklusive. For andre er det også rom for å utvikle følelser eller ha romantiske relasjoner med flere personer.

Det kan også være forskjeller i hvor ofte partnerne møter andre. Noen har sporadiske møter, for eksempel når de er på reise eller treffer noen de blir tiltrukket av. Andre ønsker større frihet til å date og bli kjent med nye mennesker over tid.

Et åpent forhold trenger heller ikke å bety at begge benytter seg av de samme mulighetene. Den ene kan være mer interessert i å møte andre enn den andre. Det viktigste er at dette er en ordning begge er komfortable med, og ikke noe den ene føler seg presset til å godta.

Åpent forhold, polyamori og swinging – hva er forskjellen?

Begrepene åpent forhold, polyamori og swinging brukes noen ganger om lignende måter å leve på. Likevel er det forskjeller mellom dem, særlig når det gjelder romantiske følelser og seksuelle relasjoner.

Åpent forhold er et bredt begrep for parforhold der partnerne har avtalt at de kan ha kontakt med andre på måter som vanligvis ikke inngår i et monogamt forhold. Hva dette innebærer, varierer fra par til par.

Polyamori handler om muligheten til å ha flere kjærlighetsforhold samtidig, med åpenhet og samtykke fra de involverte. Her kan romantiske følelser og langvarige relasjoner være en viktig del av forholdene.

Swinging dreier seg vanligvis om seksuelle opplevelser med andre, ofte sammen med egen partner. Det kan for eksempel skje gjennom partnerbytte eller møter med andre par. Romantiske forhold til andre er vanligvis ikke hovedformålet.

Grensene mellom disse formene for ikke-monogami er ikke alltid tydelige. Noen kjenner seg igjen i flere av begrepene, mens andre foretrekker å beskrive forholdet sitt på sin egen måte.

Hvorfor velger noen et åpent forhold?

Det finnes mange grunner til at noen ønsker å åpne forholdet sitt. For enkelte handler det om seksuell nysgjerrighet og lysten til å oppleve noe nytt. Andre ønsker større personlig frihet, samtidig som de vil fortsette å dele livet med partneren sin.

Noen opplever at monogami ikke passer med deres syn på kjærlighet og seksualitet. De kan ønske å utforske tiltrekning til andre uten at det nødvendigvis svekker følelsene for den de allerede er sammen med.

Et ønske om et åpent forhold betyr heller ikke automatisk at noe mangler i parforholdet. Noen er fornøyde med forholdet sitt, men ønsker likevel andre muligheter. For andre kan tanken oppstå fordi de savner noe eller opplever at behovene deres er forskjellige.

Motivasjonen kan også endre seg over tid. Det som først begynner som nysgjerrighet, kan utvikle seg til et ønske om en annen måte å leve på. Samtidig er det ikke sikkert at begge partnerne ser de samme fordelene ved å åpne forholdet.

Avtaler og forventninger mellom partnere

Når et par vurderer å åpne forholdet, kan det være stor forskjell på hva de ser for seg. Den ene ønsker kanskje bare tilfeldige møter, mens den andre tenker på muligheten til å date andre. Derfor er det nyttig å snakke om forventningene før noen begynner å møte nye partnere.

Et viktig spørsmål er hvor mye man ønsker å vite om det som skjer utenfor forholdet. Noen foretrekker å fortelle hverandre om nye møter, mens andre vil holde detaljene private. Det kan også være aktuelt å snakke om kondombruk, testing for seksuelt overførbare infeksjoner og hvordan man tar hensyn til andre involverte.

Selv om partnerne blir enige om noen rammer, betyr ikke det at alt er avklart for alltid. Følelser og behov kan endre seg når man begynner å leve med en slik ordning. En ordning som virket grei i starten, kan senere oppleves annerledes.

Begge må derfor kunne ta opp det som ikke fungerer, uten å føle at de er bundet til å fortsette med noe de ikke lenger ønsker.

Sjalusi og usikkerhet i åpne forhold

Selv om begge ønsker et åpent forhold, kan sjalusi dukke opp. Det er én ting å være positiv til tanken på at partneren møter andre. Noe annet er å kjenne på følelsene når det faktisk skjer.

Noen blir usikre når partneren viser interesse for en annen person. De kan begynne å sammenligne seg med andre eller lure på om de fortsatt betyr like mye. For enkelte er det den seksuelle kontakten som vekker sjalusi. Andre reagerer sterkere hvis partneren utvikler følelser for noen andre.

Sjalusi trenger ikke å bety at forholdet er mislykket. Følelsen kan komme og gå, og den kan oppleves forskjellig fra situasjon til situasjon. Samtidig bør ikke vedvarende ubehag overses bare fordi begge tidligere har ønsket en åpen ordning.

Det er heller ikke alle som opplever særlig mye sjalusi. Noen synes det er uproblematisk at partneren har kontakt med andre. Verken sjalusi eller fravær av sjalusi sier alene hvor godt et forhold fungerer.

Når bare den ene vil ha et åpent forhold

Det er ikke alltid begge i et parforhold ønsker det samme. Den ene kan være nysgjerrig på å møte andre, mens den andre trives med et monogamt forhold. Slike forskjeller kan være vanskelige å håndtere, særlig hvis begge ønsker å fortsette å være sammen.

For den som ønsker å åpne forholdet, kan et avslag føles skuffende. Samtidig kan den andre bli redd for å miste partneren eller føle at forholdet ikke lenger er godt nok. Det betyr ikke nødvendigvis at noen av dem gjør noe galt.

Å gå med på en åpen ordning av frykt for å bli forlatt er noe annet enn å ønske den selv. Ingen bør føle seg presset til å godta seksuelle eller romantiske relasjoner med andre for å beholde partneren sin.

Noen par finner etter hvert en løsning begge er fornøyde med. Andre oppdager at de ønsker så forskjellige ting at det blir vanskelig å fortsette sammen. Det er også helt legitimt å ønske et monogamt forhold.

Er et åpent forhold det samme som utroskap?

Et åpent forhold er ikke det samme som utroskap. Forskjellen ligger først og fremst i hva partnerne har blitt enige om. I et åpent forhold vet begge at det kan være seksuell eller romantisk kontakt med andre, mens utroskap innebærer et brudd på tilliten eller rammene for forholdet.

Det betyr likevel ikke at utroskap er umulig i et åpent forhold. Et par kan for eksempel ha blitt enige om at seksuelle møter med andre er greit, men at romantiske forhold ikke er det. Hvis den ene innleder et hemmelig kjærlighetsforhold, kan det oppleves som et svik.

Det samme gjelder hvis en partner skjuler noe som de har avtalt å være åpne om. Selv om forholdet ikke er monogamt, kan hemmelighold og brutte avtaler skade tilliten.

Det er altså ikke bare kontakten med andre som avgjør om noe oppfattes som utroskap. Det handler også om hvilke forventninger som gjelder i forholdet, og om disse blir respektert.

Er denne samlivsformen noe for alle?

Et åpent forhold passer ikke nødvendigvis for alle. Noen trives med friheten til å møte andre, mens andre ønsker å dele både kjærlighet og seksualitet med én partner. Begge deler kan være gode valg, avhengig av hva man selv ønsker.

For enkelte kan tanken på et åpent forhold virke spennende, men opplevelsen blir annerledes enn forventet. Andre finner ut at denne måten å leve på passer dem godt, også over lengre tid. Det finnes ingen garanti for hvordan et slikt forhold vil utvikle seg.

Det er heller ikke slik at åpne forhold er mer moderne eller utviklede enn monogame forhold. Å ønske eksklusivitet betyr ikke at man er mindre åpen eller nysgjerrig som person.

Til syvende og sist handler det om hvilken type forhold man ønsker å være i. Det viktigste er ikke om forholdet er åpent eller monogamt, men at man kan leve med valget man tar og trives med det.