Shibari kommer fra Japan og er kjent for sine karakteristiske bindinger med tau. For noen handler det om kunst og visuelle uttrykk, mens andre forbinder det med intimitet, tillit eller BDSM.
Denne formen for japansk taubinding har etter hvert blitt kjent langt utenfor Japan. Samtidig er det mer ved denne formen for binding enn hvordan tauene ser ut på kroppen. Opplevelsen kan være svært forskjellig fra person til person, og det finnes flere måter å nærme seg shibari på.
Men hva skiller egentlig shibari fra vanlig bondage? Og hva bør man vite om samtykke, grenser og sikkerhet? Her ser vi nærmere på bakgrunnen, de ulike sidene ved shibari og risikoene det er viktig å kjenne til.
Hva er shibari?
Shibari er en japansk form for binding med tau. Tauene brukes til å lage ulike mønstre rundt kroppen. Noen bindinger er enkle, mens andre kan være mer avanserte. Utseendet er ofte en viktig del av uttrykket.
Ordet shibari kommer fra japansk og betyr omtrent «å binde». Begrepet brukes i dag om japanskinspirert taubinding, både som kunstform og i mer intime sammenhenger.
Et annet japansk begrep er kinbaku, som ofte forbindes med erotisk taubinding. Ordene brukes noen ganger om hverandre, men betydningen kan variere mellom ulike miljøer.
Shibari handler heller ikke bare om selve tauene. For noen er det visuelle uttrykket viktigst. Andre legger større vekt på nærheten og samspillet mellom dem som deltar.
Det finnes derfor ikke én bestemt måte å oppleve shibari på. Både formålet og betydningen kan være forskjellig fra person til person.
Fra japanske tradisjoner til moderne taukunst
Japansk taubinding har en lang historie. En del av bakgrunnen kan knyttes til hojōjutsu, der tau blant annet ble brukt til å binde fanger.
Den moderne formen for shibari utviklet seg senere. På 1900-tallet fikk erotisk taubinding større plass i japansk kunst, fotografi og underholdning. Etter hvert ble også det visuelle uttrykket en viktig del av praksisen.
Shibari spredte seg gradvis til andre deler av verden. I dag finnes det både kunstnere, utøvere og BDSM-miljøer som arbeider med japanskinspirert taubinding.
Selv om moderne shibari har historiske røtter, er det ikke det samme som de gamle teknikkene. Dagens praksis har utviklet seg over tid og brukes i mange forskjellige sammenhenger.
Hva er forskjellen på shibari og bondage?
Shibari og bondage har mye til felles, men begrepene betyr ikke helt det samme. Bondage er et bredt uttrykk for å begrense noens bevegelser. Det kan gjøres med tau, mansjetter eller annet utstyr.
Shibari er en form for taubinding med røtter i Japan. Her spiller ofte taumønstrene og måten tauene plasseres på kroppen en viktig rolle. Det visuelle uttrykket kan være like viktig som selve bindingen.
Vanlig bondage trenger ikke å ha et bestemt utseende. Målet kan først og fremst være å begrense bevegelse. I shibari kan det også legges stor vekt på estetikk, nærhet og samspillet mellom deltakerne.
Likevel finnes det ingen skarp grense mellom de to. Shibari kan være en del av bondage, og mange bruker begrepene i sammenheng med hverandre.
Taukunst og intime opplevelser
De karakteristiske taumønstrene har også en kunstnerisk side. Tauene kan danne ulike former og linjer rundt kroppen. Derfor brukes denne formen for binding innen fotografi, scenekunst og andre kunstneriske sammenhenger.
For noen er det først og fremst det visuelle som gjør shibari interessant. De ser på kroppen og tauene som en del av et kunstverk. Andre er mer opptatt av opplevelsen mellom menneskene som deltar.
I intime situasjoner kan shibari handle om nærhet, tillit og følelsen av å overlate kontroll til en annen person. Det trenger likevel ikke å være seksuelt. Noen opplever bindingen som en form for kreativ utfoldelse eller en måte å utforske egne grenser på.
For andre er det nettopp kombinasjonen av kunst og personlig opplevelse som gjør taubinding interessant. Hva shibari betyr for den enkelte, avhenger derfor av interesser, ønsker og situasjonen det foregår i.
Shibari og BDSM
Shibari brukes også i BDSM, der tau kan være en del av lek med makt, kontroll og ulike roller. For noen handler det om å ta styringen, mens andre liker å gi fra seg kontrollen.
I BDSM kan shibari også være en del av forholdet mellom en dominant og en underdanig partner. Den ene personen styrer bindingen, mens den andre lar seg binde. Rollene er likevel ikke alltid så tydelige. Noen foretrekker å bytte på, og andre er ikke opptatt av dominans i det hele tatt.
Shibari trenger heller ikke å inneholde smerte eller seksuelle handlinger. Det er fullt mulig å være interessert i taubinding uten å delta i andre former for BDSM.
Det viktigste er at deltakerne har en felles forståelse av hva de ønsker. Ingen bestemt rolle eller aktivitet er en nødvendig del av shibari.
Samtykke og personlige grenser
Samtykke er en viktig del av all lek med tau. Begge parter må være enige om hva som skal skje, og hva de ikke ønsker å være med på. Ingen skal føle seg presset til å delta.
Før en binding er det viktig å snakke om forventninger og personlige grenser. Det gjelder også hvor mye kontroll man ønsker å gi fra seg. Noen liker å være bundet, mens andre foretrekker å ha ansvaret for tauene.
Samtykke kan trekkes tilbake når som helst. Derfor bør deltakerne avtale hvordan de skal si fra dersom noe føles ubehagelig. Et tydelig stoppord eller et annet avtalt signal kan være nyttig. Dette er særlig viktig hvis vanlig kommunikasjon blir vanskelig.
Å si ja til taubinding betyr heller ikke at man har sagt ja til andre aktiviteter. Alle involverte må respektere hverandres grenser, også dersom noen ombestemmer seg underveis.
Risiko og sikkerhet ved shibari
Binding med tau innebærer alltid en viss risiko. Selv enkle bindinger kan føre til skader hvis tauene legger press på feil steder. Derfor er det viktig å kjenne til farene før man prøver det selv.
En av de største risikoene er skader på nerver. Trykk fra tau kan føre til prikking, nummenhet eller nedsatt følelse i huden. I noen tilfeller kan det også oppstå muskelsvakhet eller mer langvarige nerveskader.
Tau kan dessuten påvirke blodsirkulasjonen. Smerter, hevelse og endringer i hudfarge kan være tegn på problemer. Slike symptomer skal aldri ignoreres. Bindingen må avsluttes og trykket fjernes med en gang.
Det finnes også risiko for fall og tap av balanse. Dette gjelder særlig når personen som bindes, får begrenset mulighet til å bevege seg. Opphenging i tau, ofte kalt suspensjon, innebærer enda større risiko. Fall og feil belastning kan føre til alvorlige skader.
Den som er bundet, bør aldri etterlates alene. Det må også være mulig å frigjøre personen raskt dersom noe går galt. Ved alvorlige symptomer bør man søke medisinsk hjelp raskt. Vedvarende nummenhet eller muskelsvakhet bør også vurderes av helsepersonell. Ingen form for taubinding er helt risikofri. Erfaring og kunnskap kan redusere enkelte farer, men kan aldri fjerne dem fullstendig.
Hvordan kan nybegynnere lære om shibari?
Det kan være vanskelig å vite hvor man skal begynne hvis man er nysgjerrig på japansk taubinding. Bilder og videoer på nettet viser ofte avanserte bindinger, men forklarer sjelden hvilke risikoer som følger med.
Et godt utgangspunkt er å lære om sikkerhet, samtykke og hvordan tau kan påvirke kroppen. Det finnes bøker, kurs og workshops som tar for seg både bakgrunnen og de praktiske sidene ved taukunst.
For nybegynnere kan det være nyttig å delta på et kurs med en erfaren instruktør. Da får man mulighet til å stille spørsmål og lære mer om risikoene i et miljø der sikkerhet blir tatt på alvor. Det er likevel viktig å undersøke instruktørens erfaring og sikkerhetsrutiner.
Man bør ikke forsøke avanserte bindinger eller opphenging bare ved å kopiere bilder fra nettet. Slike aktiviteter kan føre til alvorlige skader.
Det viktigste er å bruke tid på å lære og forstå risikoene. Ingen trenger å prøve avanserte teknikker for å bli kjent med denne formen for taukunst.